fredag 30. januar 2009

Dikt analyse.



Hvis Norge er Brasil
Diktet vi skal analysere heter «Brasil-Norge», og ble skrevet av Lars Saabye Kristensen i 1998, og tok utgangspunkt i Norges legendariske seier over Brasil dette året.
Motivet er sammenlikningen mellom Norge og Brasil, og ulike steder eller elementer som har med disse to landene å gjøre.
Diktet er delt inn i strofer av ulik lengde, og det er også forskjell på setningslengdene. Det har ikke en fast rytme eller rim, men Christensen har likevel klart å få en flyt og framgang i diktet. Det er ikke så mange unødvendige bindeord eller hele setninger, men mange ord og adjektiv som trekker fram assosiasjoner slik at forfatteren kan si mye på lite plass.
Gjentakelser er viktig i dette diktet, da det hele tida gjentas motsetninger. «Hvis Norge er ...» gjentakes mange ganger, og da dette nevnes hele tiden på litt ulike måter, klanger temaet fram.
Som sagt er det mange ufullstendige setninger, de er korte og komprimerte, og samtidig som de er veldig talende, gir det rom for tenkning. Mot slutten av diktet er det mye setningsvariasjon, og dette gjør noe med hvordan vi opplever det, for det skaper to atskilte faser. Vi mener den første delen er opptatt av å framheve hvordan Brasil som lag er bedre enn Norge som lag ved å trekke fram de gode sidene ved selve landet Brasil og det som ses på som trått og kjedelig i Norge. Men plutselig kommer det et brudd, markert ved et strofeskille, og de to verdenene kolliderer.
Kontraster er også et veldig viktig virkemiddel i dette diktet. I den første delen av diktet trekker Christensen fram mer eller mindre klare kontraster, som for eksempel «snø» og «sol» og «himmel» og «dyp», men i sluttdelen sammenfattes disse kontrastene, og oxymoroner er brukt.
Diktet bunger av språklige bilder og metaforer, som virker ulogiske eller malplasserte om man ikke går i dybden på dem. Ved å trekke fram elementer som er typiske for Norge, spilles det mye på vår nasjonalfølelse, en nasjonalfølelse som virkelig skinner gjennom hos Ola Nordmann når vi vinner en såpass stor kamp.
Det er ikke brukt så mange allusjoner, da Christensen heller lager egne metaforer, noe han er ganske kjent for å gjøre. Dette skaper en slags spenning og gjør diktet litt sært og vanskelig å forstå. Den norske skogen blir et symbol på selve den norske folkesjela, og da den sprenger seg i vei, viser det til at den norske folkesjela og følelsen øker stort når vi vinner en slik kamp. Ved å legge de norske elementene til Brasil i en nesten surrealistisk vri, viser Christensen til at Norge har «erobret» Brasil.
I del en, derimot, virker det som om dikteren prøver å bevise Brasil overlegent Norge, ved svært store overdrivelser. Dette er veldig nært knyttet til fotballens verden, og egentlig ikke fornærmelser mot selve Norge.
Temaet eller budskapet i diktet er hvordan noe så enkelt som et ballspill kan samle en nasjon og at en seier kan gjøre noe med nasjonalfølelsen, ære og hvordan vi ser på oss som nasjon.
Man trenger en viss mengde forkunnskaper for å skjønne diktet og få fullt utbytte av det. Vi tror at de som var der da kampen ble spilt, skjønner mye mer enn oss som ikke var tilstede. For utenforstående kan det bli litt sært og vanskelig å forstå hva det egentlig handler om.

fredag 23. januar 2009

Lyrikk.


Lyrikk er en av de tre hovedsjangrene i skjønnlitteratur ved siden av epikk og drama. Ordet lyrikk kommer fra det greske ordet lyra som vil si musikkinstrumentet lyre. Poesi og lyrikk brukes ofte synonymt og sikter da til alt som har med diktning å gjøre. Men skillen mellom disse to er at poesi har mest med diktningen å gjøre mens lyrikk inneholder følelser og stemning. Kjennetegn for lyrikken er at man bruker musikalske og visuelle virkemidler som rim og rytme, det er stor nærhet mellom stemmen i teksten og det som omtales, teksten er relativt kort og sier mye med få ord. Prosalyrikk er når både venstre- og høyremargen er rette. Dette har vi hatte i Norge siden 1960-tallet, mens i Sverige og Danmark er prosalyrikken noe de har oppdaget nå i det siste.


Forbli ung
Av Ragnvald Sørheim


vær alltid leken
vær alltid åpen
la aldri alderen stenge deg inne
fortsett livet
vær alltid et friskt pust


Jeg valgte dette diktet fordi jeg liker tanken om å forbli ung, ikke miste håper, være seg selv og se lyst på tingene. Og jeg føler at det er dette han prøver å få frem i diktet "Forbli ung".


Synet av deg
Av Ragnvald Sørheim


savner

synet

av deg

du fikk meg til

å hoppe da jeg kom inn

du gjorde dagen min

lett og

ledig

da jeg så deg sitte der

kjente jeg varmen i meg

og tenkte

om det var mulig ville jeg

forsvinne inn

i deg


nå er det du som har

forsvunnet


Jeg valgte dette diktet også, fordi at savn etter en person eller ting/hendelse er noe vi alle har og kommer til å få igjen. Dette var et dikt jeg kunne kjenne meg igjen i, og det fikk meg til å tenke.


Jeg fant disse diktene på http://www.fortellinger.net/


Ragnvald Sørheim er født i 1970 og oppvokst i Hedmark. Han ble skadet i en bilulykke som 4åring og sitter nå i rullestol. Ragnvald begynte å skrive som tenåring og har bare fortsatt etter det. Han driver også med akryl maling og er veldig musikk interressert. Ragnvalds store drøm er å gi ut en diktbok.

torsdag 22. januar 2009

Dikt.

Norge er en vakende piraja i den dypeste elv.
Flytende er Brasil på grunna i Rio.
Skogen rister løs og legger snø langs palekronene.
Månen stiger over himmelen resten av natta i indre østfold.
I kram snø reiser seg en syngende lårhøne.
Røttene gror og sprenger tregrensene.
Norge er en gjedde, våt og silende.
Nå er det sol i Stryn, det snør på Copaban.
Inn i Sør-Amerika er Brasil.
Hvis Norge stammer et helt kontinent i sement.
Skjer det likevel.

torsdag 15. januar 2009

Photostory.


Jeg og Anja valgte å lage photostory sammen. Temaet vårt var møte med ulike kulturer, og budskapet ble at møte med ulike kulturer kan få forskjellige utslag, f.eks vennskap, mobbing, kjærlighet, at man prøver å være noe annet enn det man egentlig er, og drap som vi hadde med i photostoryen vår. På grunn av at vi dessverre ikke fikk muligheten til å arbeide sammen om dette, ble den annerledes enn planlagt og vi hadde også noe tekniske problemer som ødela. Men allikevel var vi begge relativt fornøyde med oppgaven vår. For å sette igjen et litt ekstra sterkt inntrykk hos seerne til slutt, brukte vi linjen: «Drep meg for fargen min, og skap en Benjamin til.» som viser til drapet på Benjamin Hermansen som var en norsk gutt med ghanesisk far, som ble knivdrept på Holmlia i 2001 av personer fra den nynazistiske gruppen «BootBoys».